Slik blir du ingeniør

Hva innebærer ingeniørfagfeltet?

Ingeniørarbeid består av utvikling av teknologiske løsninger med hjelp av matematikk, fysikk og vitenskap. Ingeniører undersøker hvordan ting fungerer og finner praktiske måter å bruke vitenskapelige funn. 

Fagfeltet har utviklet og utvidet seg enormt. Alle vitenskapelige, matematiske og teknologiske funn og utviklinger påvirker ingeniørarbeidet. I dag benyttes veletablerte vitenskapelige prinsipper og banebrytende innovasjoner til å designe, bygge, forbedre og vedlikeholde komplekse enheter, strukturer, systemer og prosesser. 

Arbeidsoppgaver

Nøyaktig hvilke arbeidsoppgaver ingeniørene har varierer fra dag til dag og sted til sted. Noen ingeniører designer løsninger på større eller mindre ting som skal produseres, mens andre utvikler datastyrte systemer. Vanlige steder å jobbe inkluderer forskningssentre, oljeplattformer, atomkraftverk, i byggomåder eller fabrikker.

Hva tjener en ingeniør?

Lønnen varierer innen de ulike ingeniør-områdene. De best betalte ingeniørene er de som jobber innen petroleum, bergverk og metallurgi, med en gjennomsnittslønn på 75 370 kr i måneden. De lavest betalte ingeniørene er de som jobber med teknisk tegning, som har en gjennomsnittslønn på 54 140 kr i måneden. Avhengig av hvilken type ingeniør du utdanner deg til, kan du forvente en årslønn på mellom 650 000 - 905 000 kr. 

Ulike typer ingeniører

Felles for alle ingeniører er at de har kompetanse til å designe tekniske løsninger på problemer, utvikle ny teknologi og nye produkter. Ingeniører spesialiserer seg i ulike teknologiske retninger. 

Industriell ingeniør og byggingeniør

Industrielle- og byggingeniører designer, planlegger og utvikler tekniske løsninger og fasiliteter som bygg, vei, vann og avløp. Dagens byggebransje legger et større fokus på grønne løsninger, hvor ingeniørene utvikler miljøvennlige systemer som bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Industrielle- og byggingeniører samarbeider ofte med med arkitekter og andre involverte i bygg- og industribransjen. 

Elektroingeniør

Elektroingeniører jobber med utvikling, digitalisering og automatisering av elektroniske systemer, maskiner og utstyr. De er spesialiserte i ulike retninger innen fagområdet, som automatisering og robotikk, elektronikk og sensorsystemer, mikroskopiske kretsløp eller kraftverk- og overføringssystemer. 

Kjernefysisk ingeniør

Kjernefysiske ingeniører er spesialiserte innen atomteknikk og arbeider med systemer, prosesser og instrumenter innen kjerneenergi og stråling. Kjernefysisk teknikk inkluderer også forskning på hvordan stråling kan være skadelig for mennesker. Ingeniørene er ofte eksperter innen bestemte områder i kjernefysikk, som partikkelseparatorer, atomreaktorer eller produksjon av radioisotoper. 

Kjemiingeniør

Kjemiingeniører er spesialister på tekniske løsninger for kjemiproduksjon. De jobber med utarbeiding av prosesser for å skape en sikker og effektiv kjemiproduksjon innenfor blant annet produksjonsindustrien. Noen fokuserer på bestemte kjemiske prosesser, mens andre spesialiserer seg på felt som nanoteknologi eller ulike utvinningsprosesser. 

Branningeniør 

Branningeniører arbeider med bygning- og brannsikkerhet. De opptrer ofte som konsulenter for å gjøre bygninger mer brannsikre. Branningeniører har blant annet kunnskap om brann og dets egenskaper i ulike miljøer, i tillegg til bygningsteknologi.

Dataingeniør

Dataingeniører arbeider med å designe, utvikle og vedlikeholde datasystemer og plattformer som håndterer store mengder data. De bygger infrastrukturer som gjør det mulig å samle inn, lagre, behandle og analysere data effektivt. Arbeidsoppgavene inkluderer blant annet å automatisere og optimalisere dataflyt samt sikre dataintegritet. De fleste dataingeniører jobber med en form for systemutvikling. 

Hvordan blir jeg ingeniør?

Ingeniør er ingen beskyttet tittel (med unntak av sivilingeniør), men brukes om mennesker med en teknisk utdanning. Det er derfor flere måter du kan bli ingeniør på. Den vanligste veien til ingeniøryrket, er gjennom en treårig bachelor i teknologi ved universitet og høgskole. Du må ha en master i tillegg dersom du skal bli sivilingeniør. 

Opptakskrav

For å søke opptak til ingeniørutdanning må du ha generell studiekompetanse eller realkompetanse, i tillegg til spesifikke realfagskombinasjoner. Hvilken kombinasjon og poenggrense som gjelder varierer etter studiested og hvilken type ingeniørutdanning du vil ta. 

Alternativt opptak

Dersom du ikke oppfyller alle opptakskravene, kan du oppnå den nødvendige kompetansen gjennom et ettårig forkurs, realfagskurs eller tresemesterordningen. Noen skoler tilbyr også tilrettelagte studier for deg som har relevant fagbrev, kalt Y-veien. 

Les mer om de alternative opptakene her. 

Hva lærer jeg i utdanningen?

Ingeniørutdanningene kombinerer realfag og teknologifag, med et spesielt fokus på matematikk, fysikk og datavitenskap. Innføringskursene i ingeniørutdanningen er ofte generelle og grunnleggende i en rekke ulike temaer, slik at du får noe kunnskap innen alle områdene før du velger spesialisering. Du kan spesialisere deg innen områder som biologi, bygg, kjemi og havteknologi.

Utveksling og praksis

Dersom du ønsker å dra på utveksling i løpet av ingeniørutdanningen, vil du få muligheten til det ved de fleste studiestedene. Utveksling gir deg verdifull erfaring og faglig kompetanse i en stadig internasjonalisert verden. Du kan utveksle til land i alle verdens hjørner, som Frankrike, USA, Argentina, New Zealand, Singapore eller Sør-Afrika. 

Du vil også få muligheten til å praktisere teori i løpet av utdanningen. Praksis er en verdifull måte å lære teorien grundigere, samtidig som du blir kjent med yrket og hvordan der vil være å jobbe med det. 

Framtidsutsikter

Det antas at behovet for ingeniører vil fortsette å øke. Hvilke typer ingeniører det vil være størst behov for er vanskeligere å kommentere. Det blir derimot et stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig produksjon. Vi kan derfor anta at ingeniør-retninger innen blant annet maskinteknikk, elektronikk, mekanikk og miljø vil øke i etterspørsel.