Utdanning innen programmering

Hva er programmering? 

Programmering handler om å instruere en datamaskin til å gjøre ulike oppgaver på et språk datamaskinen forstår. Språket vi instruerer med er selve programmeringen, som innebærer å designe, skrive, teste, feilsøke og vedlikeholde en kildekode til programmet. Med denne prosessen skapes og vedlikeholdes blant annet IT-systemer, nettsider og applikasjoner.

Vanlige programmeringsspråk:

Hva jobber en programmerer/utvikler med? 

Det finnes mange ulike yrker innen programmering. De fleste som utdanner seg innen programmering får yrker som systemutviklere, programvareutviklere, konsulenter eller andre typer utviklere. Arbeidsoppgavene innen disse yrkene vil variere avhengig av stillingsbeskrivelsen, men består vanligvis av ting som koding og feilsøking, design og testing av datastrukturer og vedlikehold av operativsystemer.

Krav for å få jobb

Når du søker jobb som programmerer eller utvikler, ser vi ofte at stillingsbeskrivelsene krever mer spesifikke kompetansen enn ved andre jobber. Du må ha en grad innen programmering og kunnskaper innen ett eller flere programmeringsspråk. Ved noen arbeidsplasser kreves kompetanse innen et spesifikt programmeringsspråk. Ofte søkes også personer som har en god matematisk forståelse, kommunikasjonsferdigheter og som er brukerorienterte. 

Hvor lett er det å få jobb som programmerer/utvikler?

Teknologien er kommet for å bli, og den utvikles stadig. Det kreves kompetente mennesker for å skape og følge den teknologiske utviklingen. Det er derfor trygt å anta at behovet for nyutdannede programmerere i lengre tid vil være stort, både i offentlig og privat sektor. 

Hvordan blir jeg en programmerer/utvikler?

Det finnes mange ulike utdanninger og studier innen programmering. Du kan blant annet studere programmering, informasjonsteknologi, informasjons- og datateknologi og spillteknologi med ulikt fokus. Det tilbys flest utdanninger på universitet og høgskole, men du kan også gå programmeringslinjer på fagskole. 

På universitet og høgskole kan du prøve deg frem med et kortere studium eller årsstudium i programmering, før du fortsetter på en bachelor. Dersom du etter endt bachelor ønsker å fordype deg videre, kan du bygge på med en mastergrad. 

Opptakskrav

Det vanligste opptakskravet til utdanninger innen programmering er generell studiekompetanse, gjerne med tilleggskrav om S1+S2 eller R1 matematikk. Du kan også godkjennes til opptak om du har realkompetanse, går Y-veien, fagskole med påbygg eller 23/5-regelen. Les om opptakskravene på den eller de skolene du ønsker å søke på. 

Hva lærer jeg i utdanningen?

I løpet av utdanningen kommer du til å lære om blant annet ulike programmeringsspråk og metoder i programmering for applikasjoner, websider, skytjenester o.l. Du opparbeider kompetanse i å skrive programkoder for å utvikle fungerende program, som inkluderer mye koding i praksis. 

Emner som kan inngå i utdanningen: 

• Informasjonssikkerhet
• Ulike typer programmeringsspråk
• Datastrukturer
• Webdesign
• Spillutvikling
• Softwaredesign

 Spesialiseringer

I løpet av en bachelorgrad velger du et område du vil spesialisere deg i. Spesialiseringsområder kan for eksempel være mobilapplikasjoner, et bestemt programmeringsspråk, spillutvikling eller webdesign. Spesialiseringen du velger, kan øke sannsynligheten for ansettelse innen ditt valgte område.

Hvem passer utdanningen for? 

Skal du bli en programmerer, bør du ha et øye for detaljer. Det er ikke uvanlig at du skriver flere hundre, hvis ikke tusenvis linjer med koder, for å senere oppdage at det er en feil et eller annet sted. Er du en nøyaktig person, vil disse situasjonene oppstå sjeldnere. Uansett om du skriver lange sett med koder eller prøver å rette opp i feil, er det en fordel om du er målrettet og tålmodig. Du vil også ha et fortrinn dersom du er analytisk av natur og tenker konseptuelt.