Hvorfor velge dette programmet?       

                              

Hva tenkte mennesker før i tiden om seg selv og sin rolle i verden? Hva slags holdninger hadde de til samfunnet og naturen? Hvilke tanker og verdier fra fortiden er det som preger livet vårt i Norge i dag? På idéhistorie studerer vi idéer, oppfatninger og holdninger som har vært karakteriske for forskjellige samfunn og miljøer i Europa fra antikken og fram til i dag.

                                                                                                                                                                                                

Innhold i studiet

Når du studerer idéhistorie, blir du kjent med de lange linjene i historien og lærer hvordan tradisjoner og tankestrømninger utvikler seg og endres. Du får forståelse for hvordan tenkning og holdninger preges av tiden vi lever i, sosialt, politisk og kulturelt.

Idéhistorien tar for seg de store spørsmålene om mennesket, samfunnet, verden og Gud. Men den utforsker også de kollektive og ubevisste tankemønstrene som preger ulike epoker, og som er med på å styre våre holdninger og handlinger.

På idéhistorie vil du lære om hvilke forutsetninger tidligere tiders mennesker hadde for å forstå seg selv og sin samtid. Du vil også få innblikk i hvordan fortiden har bidratt til å forme vår egen tid og tenkning, enten vi er klar over det eller ikke.

Det første året på studiet tilegner du deg oversikt over de store idéhistoriske epokene: Antikken og middelalderen, renessansen, opplysningstiden og tiden fra 1800-tallet og til vår egen tid. Her får du lese både Homer, Bibelen, Machiavelli og Marx - blant annet. Etter å ha gjort dette og blitt godt kjent med idéhistorisk teori og metode, kan du fordype deg i studier av enkelte epoker eller temaer som ondskap, mystikk eller kjønnsroller.

Studiemiljø

Idéhistorie har et aktivt fagutvalg som arrangerer lunsjseminarer i samarbeid faglig ansatte, og både studieturer og fester i samarbeid med de andre fagutvalgene på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Tidsskriftet MOLO drives av studenter på faget.

Videre jobb og studier

Våre kandidater jobber med ulike typer informasjonsformidling, journalistikk, forlagsarbeid, saksbehandling og analyse, og service- og publikumsarbeid. Andre arbeidsområder er veiledning, undervisning og kulturformidling.