Lønn og fremtidsutsikter for Advokat

Advokatens jobb handler ofte om å vurdere en sak som klienten kommer med og gi råd om hvordan saken kan følges opp. Dersom advokaten har privatpersoner som klienter, kan sakene gjelde for eksempel spørsmål om arv, skilsmisse eller nabokonflikt. Advokater som jobber med forretningsjus og har bedrifter og store selskaper som kunder, blir blant annet brukt som rådgivere i forhandlinger og når det skrives avtaler.

• gi rettslige råd om hva som er lov og ikke lov
• føre forhandlinger med en motpart
• utforme juridiske dokumenter, som for eksempel testament, ektepakt, kontrakter, o.l.
• representere klienter i sivile rettssaker
• forsvare tiltalte i straffesaker
• bistå ofrene i straffesaker (bistandsadvokat)

Noen advokater jobber med strafferett, enten som forsvarsadvokater eller som bistandsadvokater. Det er det offentlige som betaler disse oppdragene, men advokatene jobber i egne firmaer og er ikke ansatt av staten.

Du kan også jobbe som bedriftsadvokat, det vil si at du er ansatt i bedriften du jobber for. Som organisasjonsadvokat er du ansatt i en organisasjon, og utfører oppdrag for medlemmene i organisasjonen.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvokat eller som annen type advokat for staten. Da representerer du staten og statens interesser. Du kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser. 

Ofte kan klientens sak løses uten å gå til en domstol. Noen ganger skjer dette gjennom megling, og mange advokater har etterutdanning innen advokatmegling.

Dersom en konflikt bare lar seg løse ved å ta den til retten, vil det være en advokat som fører saken. Begge parter i en konflikt vil da ha en advokat til å representere seg, og advokatens jobb er å fremføre de beste argumentene for sin klient.

Noen advokater er allmennpraktikere og tar saker innenfor de fleste rettsområder, for eksempel innen familierett, pengekrav, kontraktsrett, fast eiendom og strafferett. Andre jobber spesialisert med enkelte rettsområder, som for eksempel EØS-rett, patentrett eller selskapsrett. 

Kilde: Yrkesbeskrivelsen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Teksten vedlikeholdes på utdanning.no.