Hva er en doktorgrad (ph.d)?
Doktorgrad er den høyeste akademiske grad ved en universitet eller høyskole. Før i tiden ble det brukt ulike titler for en doktorgrad, for eksempel dr.med. innen medisin, men i Norge brukes det i dag hovedsakelig to titler i alle fag: doctor philosophiae (forkortet dr.philos) og philosophiae doctor (forkortet ph.d). Ordet filosofi brukes i denne sammenheng om doktorgrad – og ikke filosofi slik vi kjenner til det.
Tittelen Philosophiae doctor (filosofisk doktorgrad) gis til en doktorgradskandidat som har deltatt i et organisert doktorgradsprogram, som normalt sett går over tre år.
Tittelen Doctor philosophiae gis til en doktorgradskandidat som ikke har deltatt i et doktorgradsprogram, men levert en selvstendig avhandling. Det er ikke noe gitt normert tid for fullføring av graden.
Gjennomføring av en doktorgrad går som følger:
Innlevering av avhandling
Innlevering av avhandlingen skjer før prøveforelesning og disputas. Avhandlingen leveres i form av en såkalt monografi, et enkelt avgrenset emne i bokform, eller en rekke publiserte vitenskapelige artikler knyttet sammen av en teoretisk sammendrag. Etter å ha levert en avhandling skal en komite vurdere om avhandlingen er verdig til å bli forsvart i en disputas.
Prøveforelesning
Det er vanlig at doktorkandidaten, etter å ha levert avhandlingen og fått det godkjent, holder en prøveforelesningen om et gitt tema i forkant av disputasen. Dette for å vurdere kandidatens evne til å forelese på et høyere akademisk nivå. Under og etter prøveforelesningen tiltales doktorkandidaten som doktorand.
Disputas
Etter at prøveforelesningen avholdt, skal doktoranden disputere (forsvare) avhandlingen sin for kritiske fagopponenter, vanligvis dekanus for et fakultet eller en representant for denne. Etter disputasen blir det formelt avgjort om avhandlingen er godkjent og om man kvalifiserer til «doktor» (doktorkreering).
Doktormiddag
Det er vanlig å invitere venner og familie som tilskuere ved en disputas. Det er også vanlig etter en disputas å avholde en doktormiddag, hvor disputasleder, komite, veiledere, opponenter, venner og familie inviteres. Det er frivillig å holde doktormiddagen og det er doktoranden selv som dekker dette.
Kreering
Etter at alle stadier i doktorgraden er fullført og godkjent, altså innlevering av avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres (utnevnes) doktoranden til doktor. Dette markeres ofte med en seremoni ved valgt institusjon, som inviterer kandidaten.
Språk
Før i tiden ble doktorgrader fremført på latin, i dag er det vanlig med engelsk, tysk og fransk.
Opptakskrav
Du må ha gjennomført et masterprogram eller lignende for å starte på en doktorgrad.
Ordliste:
Doktorand: betegnelse brukt om en som forsvarer en doktorgradsavhandling i en disputas for å oppnå en doktorgrad.
Doktorgradskandidat eller doktorgradsstudent: brukes om den som deltar i en doktorgradsprogram.
Doktor: brukes om en som har fullført disputas og fått kreering, og dermed kan bruke tittelen doktor.
Disputas: ordet er av latin og betyr «utrede» eller «undersøke». En disputas er en diskusjon om et gitt tema, og brukes ofte i sammenheng med forsvar av en vitenskapelig avhandling for å oppnå en doktorgrad.
Doktoravhandling: vitenskapelig studie til en doktorgrad, i form av artikler, bok, tidsskrift eller lignende.
Doktorkreering: utnevne til en akademisk grad, her doktorgrad.