Studere medisin i utlandet

Hvorfor skal du studere medisin i utlandet? 

I Norge er etterspørselen etter leger høyere enn antall leger som uteksamineres hvert år ved norske universiteter. Vi er derfor avhengig av leger som utdanner seg i utlandet. I dag tar faktisk over 40% av norske medisinstudenter sin utdanning utenlands, som er en økende trend. 

Profesjonsstudiet i medisin

Profesjonsstudiet i medisin går over 6 år på normert tid. I løpet av disse årene lærer du om hva sykdommer kommer av og hvordan du kan forebygge, diagnostisere og behandle pasienter. Du vil opparbeide deg grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør deg i stand til å arbeide som lege, på og utenfor sykehus. Medisinstudiet kan være svært krevende, med fag som anatomi og fysiologi, biokjemi, genetikk, patologi og klinisk biokjemi. 

En lege kan jobbe på alle nivåer i helsetjenesten, også innen forskning, undervisning og administrasjon.
 

Finn en medisinutdanning i utlandet her  

Opptakskrav for medisinstudier i utlandet

Opptakskravene til medisinstudier varierer mellom ulike land og læresteder, både i og utenfor EU/EØS. I de aller fleste tilfeller må du oppfylle spesifikke fagkrav i for eksempel biologi, kjemi, matematikk og fysikk. Flere læresteder har krav om opptaksprøve, mens noen også inkluderer et intervju som del av opptaksprosessen. For å komme inn på medisinstudiet i Irland må du for eksempel ta HPAT-testen, som tester logisk tenking, problemløsing, resonnering og evnen til å forstå andres tanker, atferd og intensjoner.

Noen land opererer med kvoter for utenlandske studenter. For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess bør du kontakte lærestedet du ønsker å studere ved. De fleste nordmenn studerer medisin i EU/EØS fordi studieforløpet her ligner mer på det norske, samt at det er enklere å få autorisasjon ved endt studieforløp.

Hvor i utlandet tilbys de beste medisinstudiene? 

Det vanligste for norske studenter som ønsker å ta medisinutdannelsen i utlandet, er å studere i et land innen EU. Profesjonsstudiet i medisin er her harmonisert, som innebærer et felles krav for hva utdannelsen skal inneholde. Dette gjør prosessen lettere når du etter endt utdanning skal søke om autorisasjon i Norge. 

Landene med de høyest rangerte medisinstudiene innen EU består av blant annet Frankrike, Sverige, Nederland, Belgia, Italia, Danmark, Tyskland, Spania, Finland, Hellas, Tsjekkia, Portugal og Polen. Storbritannia rangerer også svært høyt, men ettersom de ikke lenger er en del av EU kan søknadprosessen for å motta autorisasjon i Norge bli mer komplisert. 

Godkjenning fra land innenfor EU/EØS 

Medisinutdanning fra EU/EØS regnes etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv som sidestilt med norsk medisinutdanning. Hovedregelen er at du må oppnå autorisasjon i landet hvor du utdanner deg før du søker om autorisasjon i Norge. Utdanner du deg til lege i Danmark, må du oppnå autorisasjon i Danmark osv. Du må legge ved diplom/vitnemål og karakterutskrift når du søker, samt eventuell tilleggsdokumentasjon som autorisasjon fra utdanningslandet og attest.

EU/EØS-landene:​

Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Integrert praksis

I Norge er praksis integrert i den seksårige utdanningen og du vil få autorisasjon som lege den dagen du er ferdig med studiene. Flere studieland i utlandet har det samme systemet. Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia er eksempler på dette.

I noen EU/EØS-land krever det lokale helsevesenet at man gjennomfører obligatorisk praktisk tjeneste i landet etter medisinstudiet før man blir autorisert. Det betyr at du i en periode må arbeide som lege i det gjeldende landet før du får autorisasjon. 

Godkjenning av utdanning fra land utenfor EU/EØS

Har du en medisinutdanning fra et land utenfor EØS-området, stilles det tilleggskrav før du får innvilget autorisasjon i Norge. Utdannelsen må i første steg vurderes som jevngod med den norske, samt dokumentere gjennomført og bestått tilleggskrav. Tilleggskravene er til for å sikre tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det norske regelverket og helsesystemet.

Tilleggskrav

Når du søker om autorisasjon til lege med utdanning fra et land utenfor EU/EØS, må du kunne dokumentere følgende:

• Norsk språkkrav tilsvarende nivå B2
• Kurs i nasjonale fag
• Kurs i legemiddelhåndtering

Les mer om autorisasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

Finansiering av medisinstudier i utlandet

Lånekassen tilbyr lån og stipend til deg som skal ta en hel grad eller enkeltemner i utlandet. De vanligste landene å studere medisin i, som også gir grunnlag til støtte fra lånekassen er blant annet: Danmark, Kroatia, Latvia, Polen, Slovakia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn.

Du må ha en studieplass før du søker og du kan tidligst søke i midten av mai.

Siste frist for å søke om lån og stipend

• 15. november for hele året eller bare høstsemesteret
• 15. mars for vårsemesteret

 
De fleste får tre forskjellige typer støtte til utdanning i utlandet. Basislån, reisestøtte og skolepengelån hvis du skal betale skolepenger. Les mer om lån og stipend for utenlandsstudier her.

LIS1 - Bli legespesialist

Alle leger som ønsker å spesialisere seg i Norge må begynne i LIS1. Det stilles krav om at du har autorisasjon som lege for å kunne søke LIS1. Du søker på stillingene slik du søker på en vanlig jobb. Alle ordinære LIS1-stillinger utlyses samlet to ganger per år, i Helsedirektoratets stillingsportal (webcruiter.no).

LIS-utdanningen er tredelt, og består av LIS1, LIS2 og LIS3. Enkelte spesialiseringer består av kun LIS1 og LIS3. 

Relevante lenker

• ANSA – Association of Norwegian Students Abroad
• Norsk medisinstudentforening
• Helsedirektoratet
• Lov om helsepersonell (helsepersonelloven)
• Lånekassen

Kilder: legeforeningen.no, helsedirektoratet.no, ansa.no, regjeringen.no, scimagoir.com, lånekassen.no